| Viking Redningstjeneste i drift siden 1962 |
Bilberging startet omtrent samtidig som de første bilene kom til Norge. Bilbransjen hadde en rask vekst.
I 1930-årene ble det vurdert organisert hjelpeapparat av bilverksteder i Oslo, men totalt fantes det bare ca. 65000 biler, så det ble lagt til side.
|
Men, bilberging, om enn i ganske annerledes primitive former enn hva vi legger i begrepet i dag, har fulgt bilen helt siden den kom hit til landet.
Allerede rundt århundreskiftet hendte det jo at noen tok en ufrivillig tur utenfor veien...
I en ung og voksevillig bransje gikk imidlertid utviklingen fort. Bilverksteder, ofte med utspring i smier, så dagens lys i økende antall. Bilen åpnet altså nye muligheter også for de tradisjonsrike smedene.
Bilverksetedene var tidlig ute med å skaffe seg de første primitive bergingsbilene for å heise uheldige opp av grøften, og helst transportere dem til sitt eget verksted.
En ung mann ved navnet Arne Andresen hadde vært en tur i Danmark og sett hva Falck Redningskorps stod for. I 1949 etablerte han Falken Redningskorps AS. Bilparken hadde på den tiden vokst til 150000 biler og turiststrømmen var på 360000 biler i året.
Den 7 juni 1956 ble Viking Redningstjeneste AS dannet som en motvekt til Falken. Det ble full 'krig' helt fra første stund, og beskyldningene haglet. Pressen tok stort sett Falkens parti eller stilte sine spalter åpne for angrep på Viking. Disse voldsomme stridene ble gradvis nedlagt, men det eksisterer fortsatt et konkurranseforhold mellom selskapene.
Viking og Falken måtte skaffe seg inntekter, det gikk ikke å holde døgnvakt og beredskap for bare det kjøringen innbrakte. Tegning av abbonnement/medlemskap skulle finansiere driften. Med rimelig avgift skulle abbonementen bruke hjelpeapparatet ved behov, det var ingen begrensning i antall assistanser i løpet av 12 måneder og ingen egenandel. Medlemskapet kostet kr. 60,- for personbil i året, og kr. 75,- for en varebil. Prisene skulle ikke skremme noen, men salget gikk tregt. Bilbransjen skulle selge abonnementet sammen med biler, så ingen selskap burde ha en bedre start enn det Viking fikk.
Det gikk ikke som forventet og Vikings generalforsamling i 1962 ble et vendepunkt. Underskuddet var rekord høyt, men Viking fikk tross alt tillitsvolum, og Norges Bilbransjeforbund ga et svært gunstig lån til fortsatt drift. Stasjonsnettet, som på langt nær hadde vært patent, ble sanert og egne selgere ble ansatt. Dette viste seg å være en god løsning og i 1967 hadde selskapet for første gang et reelt overskudd. Viking-hjelmen er blitt brukt som logo slik vi kjenner den i dag fra dette tidspunkt.
Det har bare gått fremover siden den tid, med både bergingsmateriell og Viking som selskap. Viking Redningstjeneste har i dag også etablert seg i Sverige.
|
| Tilbake... |
|
|
